RFID, det fulle navnet er Radio Frequency Identification. Det er en kontaktløs automatisk identifikasjonsteknologi som automatisk identifiserer målobjekter og innhenter relevante data gjennom radiofrekvenssignaler. Identifikasjonsarbeidet krever ikke manuell inngripen og kan fungere i en rekke tøffe miljøer. RFID-teknologi kan identifisere objekter i høy hastighet og identifisere flere tagger samtidig, noe som gjør operasjonen rask og praktisk.
RFID-brikker (Radio Frequency Identification) er en kontaktløs automatisk identifikasjonsteknologi som automatisk identifiserer målobjekter og innhenter relevante data gjennom radiofrekvenssignaler. Identifikasjonsarbeidet krever ikke manuell inngripen. Disse brikkene består vanligvis av brikker, antenner og lesere. Leseren sender et radiofrekvenssignal med en bestemt frekvens gjennom antennen. Når brikken kommer inn i magnetfeltet, genereres en indusert strøm for å innhente energi og sende informasjonen som er lagret i brikken til leseren. Leseren leser informasjonen, dekoder den og sender dataene til datamaskinen. Systemet behandler den.
RFID-etikett fungerer slik:
1. Etter at RFID-etiketten kommer inn i magnetfeltet, mottar den radiofrekvenssignalet som sendes av RFID-leseren.
2. Bruk energien som oppnås fra den induserte strømmen til å sende ut produktinformasjonen som er lagret i brikken (passiv RFID-tag), eller send aktivt et signal med en bestemt frekvens (aktiv RFID-tag).
3. Etter at leseren har lest og dekodet informasjonen, sendes den til det sentrale informasjonssystemet for relevant databehandling.
Et grunnleggende RFID-system består av tre deler:
1. RFID-brikke: Hver brikke består av en RFID-antenne (koblingselement) og en RFID-IC (chip), og har en unik elektronisk kode, kjent som et ID-nummer. Den er festet til et objekt for å identifisere målelementet og kalles også en transponder.
2. RFID-leser: Også kalt en leser-skriver, er dette en enhet som brukes til å lese eller kode informasjon på tagger. Den kan utformes som en håndholdt eller fast leser, avhengig av applikasjonen.
3. Applikasjonsprogramvaresystem: Dette refererer til programvare på applikasjonslaget, primært utviklet for å viderebehandle innsamlede data og gjøre dem tilgjengelige og brukbare for mennesker.
RFID-brikker har vanligvis forskjellige lagringsområder eller partisjoner som kan lagre forskjellige typer identifikasjon og data. De forskjellige minnetypene som vanligvis finnes i RFID-brikker er:
1. TID (Tag Identifier): TID er en unik identifikator som tildeles av tagprodusenten. Det er et skrivebeskyttet minne som inneholder et unikt serienummer og annen informasjon som er spesifikk for taggen, for eksempel produsentens kode eller versjonsdetaljer. TID kan ikke endres eller overskrives.
2. EPC (elektronisk produktkode): EPC-minne brukes til å lagre den globalt unike identifikatoren (EPC) for hvert produkt eller hver vare. Det gir elektronisk lesbare koder som unikt identifiserer og sporer individuelle varer i en forsyningskjede eller et lagerstyringssystem.
3. BRUKERminne: Brukerminnet er en brukerdefinert lagringsplass i en RFID-brikke som kan brukes til å lagre tilpassede data eller informasjon i henhold til spesifikke applikasjoner eller krav. Det er vanligvis lese-skrive-minne, som lar autoriserte brukere endre dataene. Størrelsen på brukerminnet varierer avhengig av brikkens spesifikasjoner.
4. Reservert minne: Reservert minne refererer til den delen av merkelappens minne som er reservert for fremtidig bruk eller spesielle formål. Det kan være reservert av merkelappprodusenten for fremtidig funksjonsutvikling eller spesifikke applikasjonskrav. Størrelsen og utnyttelsen av reservert minne kan variere basert på merkelappens design og tiltenkte bruk.
Det er viktig å merke seg at den spesifikke minnetypen og kapasiteten kan variere mellom RFID-brikkemodeller, ettersom hver brikke kan ha sin egen unike minnekonfigurasjon.
Når det gjelder RFID-teknologi, brukes UHF vanligvis til passive RFID-systemer. UHF RFID-brikker og -lesere opererer på frekvenser mellom 860 MHz og 960 MHz. UHF RFID-systemer har lengre leseavstander og høyere datahastigheter enn lavfrekvente RFID-systemer. Disse brikkene kjennetegnes av liten størrelse, lett vekt, høy holdbarhet, rask lese-/skrivehastighet og høy sikkerhet, noe som kan møte behovene til store forretningsapplikasjoner og forbedre effektiviteten i forsyningskjedestyring og fordelene innen områder som for eksempel anti-forfalskning og sporbarhet. Derfor er de godt egnet for applikasjoner som lagerstyring, sporing av eiendeler og tilgangskontroll.
EPCglobal er et samarbeid mellom International Association for Article Numbering (EAN) og United States Uniform Code Council (UCC). Det er en ideell organisasjon som er bestilt av bransjen og er ansvarlig for den globale standarden for EPC-nettverket for raskere, automatiskere og mer nøyaktig identifisering av varer i forsyningskjeden. Formålet med EPCglobal er å fremme bredere bruk av EPC-nettverk over hele verden.
EPC (elektronisk produktkode) er en unik identifikator som tilordnes hvert produkt innebygd i en RFID-brikke (radiofrekvensidentifikasjon).
Arbeidsprinsippet til EPC kan enkelt beskrives som: å koble varer til elektroniske brikker via RFID-teknologi, ved bruk av radiobølger for dataoverføring og identifikasjon. EPC-systemet består hovedsakelig av tre deler: brikker, lesere og databehandlingssentraler. Brikker er kjernen i EPC-systemet. De er festet til varer og bærer unik identifikasjon og annen relevant informasjon om varene. Leseren kommuniserer med brikken via radiobølger og leser informasjonen som er lagret på brikken. Databehandlingssentralen brukes til å motta, lagre og behandle dataene som leses av brikkene.
EPC-systemer tilbyr fordeler som forbedret lagerstyring, redusert manuell innsats i produktsporing, raskere og mer nøyaktige operasjoner i forsyningskjeden og forbedret produktsertifisering. Det standardiserte formatet fremmer interoperabilitet mellom ulike systemer og muliggjør sømløs integrering innen ulike bransjer.
EPC Gen 2, forkortelse for Electronic Product Code Generation 2, er en spesifikk standard for RFID-brikker og -lesere. EPC Gen 2 er en ny standard for luftgrensesnitt godkjent av EPCglobal, en ideell standardiseringsorganisasjon, i 2004, som fritar EPCglobal-medlemmer og -enheter som har signert EPCglobal IP-avtale fra patentavgifter. Denne standarden er grunnlaget for EPCglobal-nettverket for radiofrekvensidentifikasjonsteknologi (RFID), Internett og Electronic Product Code (EPC).
Det er en av de mest brukte standardene for RFID-teknologi, spesielt innen forsyningskjeder og detaljhandel.
EPC Gen 2 er en del av EPCglobal-standarden, som har som mål å tilby en standardisert metode for å identifisere og spore produkter ved hjelp av RFID. Den definerer kommunikasjonsprotokoller og parametere for RFID-brikker og -lesere, noe som sikrer interoperabilitet og kompatibilitet mellom ulike produsenter.
ISO 18000-6 er en luftgrensesnittprotokoll utviklet av International Organization for Standardization (ISO) for bruk med RFID-teknologi (Radio Frequency Identification). Den spesifiserer kommunikasjonsmetoder og dataoverføringsregler mellom RFID-lesere og -brikker.
Det finnes flere versjoner av ISO 18000-6, hvorav ISO 18000-6C er den mest brukte. ISO 18000-6C beskriver luftgrensesnittprotokollen for UHF (Ultra High Frequency) RFID-systemer. Også kjent som EPC Gen2 (Electronic Product Code Generation 2), er det den mest brukte standarden for UHF RFID-systemer.
ISO 18000-6C definerer kommunikasjonsprotokoller, datastrukturer og kommandosett som brukes for samhandling mellom UHF RFID-brikker og lesere. Den spesifiserer bruken av passive UHF RFID-brikker, som ikke krever en intern strømkilde og i stedet er avhengige av energi som overføres fra leseren for å fungere.
ISO 18000-6-protokollen har et bredt spekter av bruksområder, og den kan brukes innen mange felt som logistikkstyring, sporing av forsyningskjeden, bekjempelse av vareforfalskning og personaladministrasjon. Ved å bruke ISO 18000-6-protokollen kan RFID-teknologi brukes i en rekke scenarier for å oppnå rask og nøyaktig identifisering og sporing av varer.
RFID og strekkoder har sine egne fordeler og anvendelige scener, det finnes ingen absolutte fordeler og ulemper. RFID er virkelig bedre enn strekkoder på noen måter, for eksempel:
1. Lagringskapasitet: RFID-brikker kan lagre mer informasjon, inkludert grunnleggende informasjon om varen, attributtinformasjon, produksjonsinformasjon og sirkulasjonsinformasjon. Dette gjør RFID mer anvendelig innen logistikk og lagerstyring, og kan spores tilbake til hele livssyklusen til hver vare.
2. Lesehastighet: RFID-brikker leses raskere, kan lese flere brikker i en skanning, noe som forbedrer effektiviteten betraktelig.
3. Kontaktløs avlesning: RFID-brikker bruker radiofrekvensteknologi og kan oppnå kontaktløs avlesning. Avstanden mellom leseren og brikken kan være innenfor noen få meter, uten at brikken må justeres direkte, og kan oppnå både batchavlesning og langdistanseavlesning.
4. Koding og dynamisk oppdatering: RFID-brikker kan kodes, slik at data kan lagres og oppdateres. Status- og posisjonsinformasjon for varer kan registreres på brikken i sanntid, noe som bidrar til å spore og administrere logistikk og lagerbeholdning i sanntid. Strekkoder, derimot, er statiske og kan ikke oppdatere eller endre data etter skanning.
5. Høy pålitelighet og holdbarhet: RFID-brikker har vanligvis høy pålitelighet og holdbarhet, og kan fungere i tøffe miljøer som høy temperatur, fuktighet og forurensning. Brikker kan innkapsles i slitesterke materialer for å beskytte selve brikken. Strekkoder, derimot, er utsatt for skader, som riper, brudd eller forurensning, noe som kan føre til uleselighet eller feillesing.
Strekkoder har imidlertid sine fordeler, som lav kostnad, fleksibilitet og enkelhet. I noen tilfeller kan strekkoder være mer passende, for eksempel innen småskala logistikk og lagerstyring, scenarioer som krever skanning én etter én, og så videre.
Derfor bør valget av RFID eller strekkode baseres på spesifikke bruksscenarioer og behov. Ved behov for effektiv, rask og langdistanseavlesning av store mengder informasjon kan RFID være mer passende; og ved behov for rimeligere og brukervennlige scenarier kan strekkode være mer passende.
Selv om RFID-teknologi har mange fordeler, vil den ikke erstatte strekkoder fullstendig. Både strekkode- og RFID-teknologi har sine unike fordeler og anvendelige scenarier.
Strekkode er en økonomisk og billig, fleksibel og praktisk identifikasjonsteknologi som er mye brukt i detaljhandel, logistikk og andre felt. Den har imidlertid liten datalagringskapasitet, og kan bare lagre én kode, liten informasjonslagringskapasitet, og kan bare lagre tall, engelsk, tegn og en maksimal informasjonstetthet på 128 ASCII-koder. Når den er i bruk, er det nødvendig å lese det lagrede kodenavnet for å hente dataene i datanettverket for identifikasjon.
RFID-teknologi har derimot en mye større datalagringskapasitet og kan spores tilbake til hele livssyklusen til hver materialeenhet. Den er basert på radiofrekvensteknologi og kan krypteres eller passordbeskyttes for å sikre at dataene er trygge og sikre. RFID-brikker kan kodes og kan leses, oppdateres og aktiveres med andre eksterne grensesnitt for å generere datautveksling.
Derfor, selv om RFID-teknologi har mange fordeler, vil den ikke erstatte strekkoder fullstendig. I mange bruksscenarier kan de to utfylle hverandre og fungere sammen for å realisere automatisk identifisering og sporing av varer.
RFID-etiketter kan lagre mange typer informasjon, inkludert, men ikke begrenset til, følgende:
1. Grunnleggende informasjon om varen: For eksempel kan navn, modell, størrelse, vekt osv. på varen lagres.
2. Attributtinformasjon for varen: For eksempel kan farge, tekstur, materiale osv. for varen lagres.
3. Produksjonsinformasjon for varen: For eksempel kan produksjonsdato, produksjonsbatch, produsent osv. for varen lagres.
4. Sirkulasjonsinformasjon for varer: For eksempel kan transportrute, transportmetode, logistikkstatus osv. for varer lagres.
5. Tyverisikringsinformasjon for gjenstander: For eksempel kan tyverisikringsmerkenummer, tyverisikringstype, tyverisikringsstatus osv. for gjenstanden lagres.
I tillegg kan RFID-etiketter også lagre tekstinformasjon som tall, bokstaver og tegn, samt binære data. Denne informasjonen kan skrives og leses eksternt via en RFID-leser/skriver.
RFID-brikker er mye brukt innen ulike felt, inkludert, men ikke begrenset til:
1. Logistikk: Logistikkselskaper kan bruke RFID-brikker til å spore varer, forbedre transporteffektiviteten og nøyaktigheten, samt tilby bedre logistikktjenester til kundene.
2. Detaljhandel: Detaljhandlere bruker RFID-brikker til lagerstyring, lagerkontroll og tyveriforebygging. De brukes av klesbutikker, supermarkeder, elektronikkforhandlere og andre bedrifter i detaljhandelen.
3. Kapitalforvaltning: RFID-brikker brukes til sporing og forvaltning av eiendeler i ulike bransjer. Organisasjoner bruker dem til å spore verdifulle eiendeler, utstyr, verktøy og inventar. Bransjer som bygg og anlegg, IT, utdanning og offentlige etater bruker RFID-brikker til kapitalforvaltning.
4. Biblioteker: RFID-brikker brukes i biblioteker for effektiv bokhåndtering, inkludert lån, utlån og lagerstyring.
RFID-brikker kan brukes i alle applikasjonsscenarier der varer må spores, identifiseres og administreres. Som et resultat brukes RFID-brikker av mange forskjellige bransjer og organisasjoner, inkludert logistikkselskaper, detaljhandlere, sykehus, produsenter, biblioteker og mer.
Prisen på RFID-brikker varierer avhengig av en rekke faktorer, som type brikk, størrelse, leseområde, minnekapasitet, om den krever skrivekoder eller kryptering, og så videre.
Generelt sett har RFID-brikker et bredt prisspekter, som kan variere fra noen få cent til noen få titalls dollar, avhengig av ytelse og bruk. Noen vanlige RFID-brikker, som vanlige RFID-brikker som brukes i detaljhandel og logistikk, koster vanligvis mellom noen få cent og noen få dollar. Og noen høytytende RFID-brikker, som høyfrekvente RFID-brikker for sporing og kapitalforvaltning, kan koste mer.
Det er også viktig å merke seg at prisen på en RFID-brikke ikke er den eneste kostnaden. Det er andre tilknyttede kostnader å vurdere når man distribuerer og bruker et RFID-system, for eksempel kostnaden for lesere og antenner, kostnaden for utskrift og påføring av brikker, kostnaden for systemintegrasjon og programvareutvikling, og så videre. Når du velger RFID-brikker, må du derfor vurdere prisen på brikkene og andre relaterte kostnader for å velge den brikkens type og leverandør som passer best til dine behov.